Jod i tang og tare

Jod er et viktig element som kreves for syntese av skjoldbruskhormoner (De Benoist, et al., 2008). Det vil si at det bidrar til et normalt stoffskifte, og er viktig for en fungerende hjerne.

Jodinnholdet i noen typer tang og tare er spesielt høyt, noe som gjør det til et gunstig supplement for de som er spesielt utsatt for jodmangel.

Jodmangel

Jod er spesielt viktig for barn og gravide. Jodmangel kan blant annet påvirke reproduktive funksjoner. Mange vestlige kvinner har mangel på jod. Verdens helseorganisasjon har faktisk uttalt at en mangel på jod kan føre til varig hjerneskade på foster og spedbarn, og nedsatt kognitiv og psykomotorisk utvikling.

Å bruke alger som kilde til jod er en gammel tradisjon. Tidligere ble tang og tare brukt under sjøreiser for å forhindre skjørbuk.

Kognitiv nedsatthet er  en av de store konsekvensene av jodmangel. Det kan føre til dårlig skoleprestasjon, redusert intellektuell evne og nedsatt arbeidskapasitet (Miller, 2006).

Hypothyroidisme (lavt stoffskifte) og jod

Et annet problem kommer av dårlig skjoldbruskhormonproduksjon. Lavt stoffskifte er et av de vanligste resultatene av jodmangel i alle stadier av livet. Det forekommer når jodinntaket faller under de anbefalte nivåene, og skjoldbruskkjertelen er ikke i stand til å produsere riktig nivå av thyroider (De Benoist, et al., 2008). derav navnet hypothyroidisme.

Hvor mye jod bør jeg spise?

Verdens Helseorganisasjons anbefalinger for nordmenn (Dahl, 2004):

• For barn 4-6 år – 90 mg
• For barn 7-10 år – 120mg
• For barn og voksne 10+ år – 150 mg

70 mg er det lavest anbefalte daglige inntaket av jod, mens 1,100 mg er det høyest anbefalte daglige inntaket.

 EUs Vitenskapskomite for mat (SCF) har etablert et maksimalt anbefalt inntak av jod på 600 mg per dag.

Hvordan får jeg nok jod?

Det enkleste man gjør for å forhindre jodmangel i befolkningen er tilsetning av jod i salt.

Ulempen er at bordsalt (sammen med andre typer salt) inneholder høye natriumnivåer. Ifølge Verdens Helseorganisasjon er høye nivåer av natrium relatert til helseproblemer som høyt blodtrykk og hjerteinfarkt.

Alternativer til salt tilsatt jod er grønnsaker eller fisk, men de er vanligvis ikke konsentrert nok, og du vil måtte spise urealistiske porsjoner med fisk og grønnsaker for å oppnå anbefalt dose jod (Zava og Zaba, 2011).

Tang og tare kan konsentrere jod fra havet. Noen typer brun tang og tare kan akkumulere over 30.000 ganger jodkonsentrasjonen av sjøvann rundt seg. De har også høyere konsentrasjon enn jordplantene (0,001 til 0,5 mg / g, ifølge Zava og Zaba, 2011).

Jodkonsum varierer på tvers av kulturer. I Japan er tang og tare en integrert del av kostholdet. Der inntar folket 50 ganger mer jod enn USAs befolkning.

Amerikanerne inntar 240 mg jod per dag, mens en japaner inntar mer enn 12 000 mg. Koreanske kvinner bruker for eksempel kombu mye etter en graviditet, og det er ellers en vanlig del av asiatiske retter.

Tang og tare er en naturlig måte å tilføre vårt daglige behov av jod, uten risiko for økte nivåer av natrium.

Referanser

https://www.cambridge.org/core/journals/british-journal-of-nutrition/article / low-level-seaweed-supplementation-improves-iodine status-in-iodine-insufficiently treated-women / E602BCE8ADED587DFA69E7FD86622649 

Dahl, L., Johansson, L., Julshamn, K., & Meltzer, H. M. (2004). The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutrition, 7(04), 569-576. doi:10.1079/phn2003554

De Benoist, B., McLean, E., Andersson, M., & Rogers, L. (2008). Iodine deficiency in 2007: global progress since 2003. Food and nutrition bulletin, 29(3), 195-202. https://www.who.int/nutrition/publications/micronutrients/FNBvol29N3sep08.pdf?ua=1

Miller, D: Iodine for health. 2006. http://www.lewrockwell.com/miller/ miller20.html

Mioto, Verônica Carneiro Borges et al. “High prevalence of iodine deficiency in pregnant women living in adequate iodine area” Endocrine connections vol. 7,5 (2018): 762-767.

World Health Organization. Salt reduction. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/salt-reduction

World Health Organization. (1994). Iodine and Health: eliminating iodine deficiency disorders safely through salt iodization. World Health Organization. http://apps.who.int/iris/handle/10665/58693

Zava, T. T., & Zava, D. T. (2011). Assessment of Japanese iodine intake based on seaweed consumption in Japan: A literature-based analysis. Thyroid research, 4(1), 14. http://www.thyroidresearchjournal.com/content/4/1/14